Devika Kjersti Fossen
Eg likar å sanse meg sjølv som ei vassekte vestlandshulder, med halen godt planta i jorda, hjarta på rett stad og hovudet i himmelen…
Født som eg var ved Folgefonnas fagre favntak i Odda, ein vakker aprildag i 1960 – blei naturens store mektighet tidlig vekka i meg. Eg fant kontakt og samhørighet med flora og fauna, fjord og fjell.
Då tenårenes utfordringar, på Grorud, Oslo, vekka meg ut av barndomsdraumen, kjente eg ei lengt… etter noko meir… det kunne vel ikkje bare handle om å få seg ein utdannelse, jobb, familie…?
Eg søkte noke eg ikkje visste om, og lengselen blei min veiviser… skulegang var eg ikkje så veeeeldi begeistra for, sjølv om eg fekk ein deal på Bredtvedt gymnas at eg kunne strikke under pulten i timane – eg blei gørrgo på `hønsestrikk´ – men eg hadde ei sterk kjensle av at verda kalla og erfaringane venta.
Med Den Reisende Folkehøgskulen bar det til vestkysten av Afrika; til Senegal, Gambia og Guinea Bissau i -79 og 80. Eg ville kjenne livets elv strøyme i meg, den som dirrar av ekthet og hadde ein forestilling om korleis eg kunne hjelpe «dei fattige» i Afrika. Men… det var eg som fikk hjelp:
Det eg opplevde var menneske som trass i sin materielle fattigdom var så utruleg rike, dei hadde eit estetisk og levande kroppsspråk, rytmer, sångar og historier som åpna noko i meg. Dei tok vare på kvarandre og delte det dei hadde. Dette rørte djupt i meg…
«Ubuntu» ordspråket gav meining –
«eg er fordi du er»… me treng kvarandre!
ei viktig livserfaring demra for meg – det satte igang ei lengt etter indre frihet og eit fysisk uttrykk for å leve fylt av kjær leik og kreativitet!
Denne lengselen gav gjenklang når eg vende oppmerksomheten innover og eg snubla over eit massasjekurs, med Lisbeth og Øyvind Lind i 1985. Der kjente eg at eg fikk kontakt med noe heilt i meg og eg fant redskap eg kunne bruke for å dele opplevelsen med andre. Derfrå gjekk veien raskt til å utdanne meg i massasjens kloke kunst, det førte meg vidare til Sverige, Danmark og India…
«Det eg opplevde var menneske som trass sin materielle fattigdom var så utruleg rike, dei hadde eit levande kroppsspråk, rytmer og sångar som åpna noko i meg. Dei tok vare på kvarandre og delte det dei hadde. Dette rørte djupt i meg.»
Tilbake i Norge
Etter 7 år med stadig utdannelse og velsigna «utlendighet», kom eg tilbake til Norge og starta for meg sjølv: Pusterommet kroppsterapi og avspenning, Nygårdsgaten, Bergen i 1992.
Eg bygde opp virksomheten saman med Kari Couchmin, etter noen år gjekk me kvart til vårt og eg tok med meg Pusterommet til sjølvaste Bryggen. Årene i Bergen i midten av -90årene var i ekte pionerånd, noke feiling og mykje læring… spanande å være med på bølga av bevissthet som skylte inn gjennom fjordarmane våre i nord!
Ved tusenårskiftet blei eg velsigna med ein god mann og ganske snart ein son, eg solgte Pusterommet til ein av mine lærlinger som dreiv det vidare.
Det bar til SørAfrika der min mann er fra, og i 5 gode år nøyt eg mammabobla i vakre og inspirerande omgivelser på retreat dalen vår N!nau´ma! i The Klein Karoo og seinare i eit fantastisk naturreservat ved Hermanus, der kvalar kjem inn for å føde…
SørAfrika gav meg ein anna rytme i kroppen, djupt forankra til jordas eige hjarteslag… igjen blei Ubuntu levandegjort i meg.
I 2005 kalte min far, som då var 86, oss nordover igjen og vi fant heim i Norheimsund. Der starta eg opp Kjelda og etterkvart studio FjordYoga.
Eg fylgjer framleis hjartas stille stemme, og utforsker Livets mange Faser med intensjonen å væra nærværande i det som skjer og inspirera andre til å finna naturlege redskap for å lytta inn og leva denna heilskapen.
Eg er glad for å dela min erfaringsbank med andre, inspirera deg til å finne gode helsebringande redskap. Yoga og rebalansering er nok den metoden som funker best for flest.